Leinstrand kirke

Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672-73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid.

Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783-84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, tidlig på 1900-tallet og i 1963-64. Den har rundt 200 plasser.

Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963-64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord.

Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Jakopsen Laulo etter Bertel Thorvaldsen. Veggmalerier er blitt overkalket eller overmalt i hvitt, og også inventar er blitt overmalt eller tatt ut av kirkerommet. I 1905 ble det flate taket over skipet revet opp og erstattet med hvelvet tak, og tårnet (eller takrytteren) ble revet og nytt tårn med ny tårnfot oppført i vest. Det var smalere enn i dag, og bilder av en hvitmalt kirke med smal tårnfot kan ses i boken om kirken fra 1993.

Så ble kirken restaurert i 1963-64 under ledelse av John Tverdahl. Under arbeidet ble innvendig og utvendig bordkledning fjernet, og kirken ble fotografert i detalj. I skipet — og utvendig — ble det lagt ny bordkledning. Blant mange detaljer og praktiske løsninger kan nevnes at det ble satt inn vinduer med antikkglass basert på de gamle vinduene, og inventar ble avlutet og fargerestaurert.

Noe av inventaret er like gammelt som kirken, men ikke alt dette er lenger i kirken. Den opprinnelige altertavlen ble laget av Marcus Nielsen Gram i 1673 og staffert av Niels Nielsen. Denne ble altså tatt ut av kirken i 1885 og befinner seg nå på Vitenskapsmuseet i Trondheim. I stedet står nevnte kristusstatue, som ble avlutet ved restaureringen på 1960-tallet, på alteret. Også andre ting av Gram og Nielsen er å finne på Vitenskapsmuseet, såsom en kordør.

Prekestolen står til høyre (sør) for korskillet, montert på hjørnet mellom koret og skipet. Den ble skåret av Ole Olsen Bildsneider i 1673 og malt og dekorert av Nils Nielsen (og finansiert av Peder Nielsen Støren og hustru). Stolen har evangelistfigurer og en sekskantet himling som er påført kongemonogram (Christian V) og årstallet 1673 samt en forgylt due (symbol for Den hellige ånd). Prekestolen ble som annet inventar fargerestaurert på 1960-tallet.

Olsen laget også døpefont til kirken i 1673, men denne er siden gått tapt. Dagens døpefont ble laget av brødrene Gunnar og Kåre Qvenild fra Heimdal i 1964. Den har form som et åttekantet beger på stett (fot), og på hver side er det tundbuede fyllinger. Et messingfat er fra 1689, men i stedet brukes dåpsfat og dåpskanne i sølv gitt av brødrene Sørnypan. Langt mer av inventar kunne nevnes, men vi skal nøye oss med et par ting. Et dommedagsbilde ble gitt i gave til kirken fra Peder Nilsen Støren og hans hustru Ane Danielsdatter i 1675. Dette befinner seg nå i Vitenskapsmuseet, men det henger en kopi i kirken. Kirken har også andre malerier, såsom et av bebudelsen som ble funnet igjen ved restaureringen.

Da kirken var ny, ble en av gamleklokkene støpt om med mer malm til en større. I 1832 ble det kjøpt en ny klokke, støpt av Fredrich Gedemark i Trondheim. Så i 1857 ble den minste av klokke skiftet ut med en støpt av Lars Rustad fra Ringsaker. I 1964 ble det installert et elektrisk klokkeringingsanlegg fra Olsen Nauen.

Kirken hadde et orgel fra Brødrene Torkildsen, fra 1951. Høsten 2008 skrev Adresseavisen om en rapport som konkluderte med at Leinstrand hadde byens dårligste kirkeorgel, og det ble anbefalt skiftet ut umiddelbart. Allerede da boken om kirken ble utgitt i 1993, var orgelet konstatert å være dårlig, og Menighetsrådet ble sagt å ha oppnevnt et uvalg for å se på muligheten for nyinnkjøp. Innsamlingsaksjon til nytt orgel har pågått i en årrekke, med eget bankkontonummer gjengitt regelmessig i menighetsbladet. Det er også arrangert konserter til inntekt for nytt orgel, for eksempel med Iver Kleive og Trondheim gospelkor i Vår Frue kirke i november 2008 og en lokal konsert i Leinstrand i februar 2009. I desember 2009 installerte man som midlertidig løsning et digitalt orgel i kirken. Det gamle orgelet er fjernet, men fasaden står igjen og pipene er lagret med tanke på ev. gjenbruk.

Kirken er ellers omgitt av en kirkegård. Vest for kirken står det et gravkapell som ble tegnet av John Tverdahl og innviet i 1965.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Port

Vestportal

Gravkapell

Vist 916 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder