Vår Frelsers gravlund

Inngang fra Akersveien

I 1807 ble det innkjøpt ca. 8 dekar til ny gravlund for Vår Frelsers menighet (altså Domkirken), etter at det på begynnelsen av 1800-tallet ble forbudt å gravlegge folk inne i kirkene. Vår Frelsers gravlund ble innviet den 17. juni 1808 og var byens eneste gravlund fra 1811 (da Vaterland kirkegård ble nedlagt) til 1833. Den ble utvidet i 1811, 1824, 1865, 1873 og 1881. Senere har den krympet litt ved utvidelsen av Ullevålsveien i 1957. En koleraepidemi i 1833 gjorde at flere kolerakirkegårder ble opprettet. Det sies at det oppstod et visst klasseskille etter dette, idet Vår Frelsers gravlund ble et litt eksklusivt sted med fine familiegraver, mens fattigfolk ble lagt i massegraver andre steder.

Graverbolig og kapell med likhus ble oppført i 1864. Kapellet ble utvidet i 1879 og i 1938-39. Ved sistnevnte anledning malte Per Vigeland en freske her. Den ble senere vannskadet, og Vigeland gjorde arbeidet om igjen i 1964. Partiet over inngangsdøren ble dekorert av Ole Solbakken i 1969. Ny kontor- og driftsbygning tegnet av Finn Liseth ble oppført i 1965 i nordenden av gravlunden. Der holder Gravferdsetaten og Kirkelig fellesråd til.

I 1903 ble det fremmet forslag om en æreslund for landets mest betydningsfulle borgere. Maleren Hans Gude ble som den første gravlagt her samme år, og siden har det blitt mange andre, men vi skal avstå fra en langtekkelig name dropping. Æreslunden er nok den viktigste grunnen til at mange kommer hit. Den inneholder mange store navn fra den tiden da nasjonen og dens identitet ble bygget, og det er ikke opprettet flere gravsteder i den siden 1981. Den blir bevart som et historisk minne. Enkelte store personligheter er for øvrig gravlagt utenfor Æreslunden, f.eks. Henrik Wergeland, som ble gravlagt før Æreslunden ble opprettet, på sørsiden av en kolle ikke langt fra kapellet.

Selve gravlunden var full i 1911. Det er ikke opprettet nye gravsteder siden 1952, men det er fortsatt anledning til urnenedsettelser i familiegraver. Det er over 4500 erklært bevaringsverdige gravminner her. På 1950-tallet ble steinrammene rundt endel gravfelt fjernet for å lette vedlikeholdet. Det sies at gravlunden mistet noe av sitt særpreg da.

Siden det er minimalt med nye begravelser, er kapellet overdratt (utleid) til Hellige Olga menighet fra 2003 og går nå under navnet Vår Frelsers ortodokse kirke.

Kilder og videre lesning:

Like ved kapellet

Kapellet — Nå ortodoks kirke

Kapellet — Nå ortodoks kirke

Henrik Wergelands grav

Henrik Ibsens grav — En familiegrav

Wilhelm von Hannos grav

Vist 1304 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Det er en nydelig kirkegård, og jeg liker aller best de delene av gravlunden som ikke hører til æreslunden. Der finner man gamle familiegraver tett i tett. Her tolereres litt skakke gravstøtter og annet naturlig forfall, dette er med på å gi gravlunden dens karakter og særpreg.

Vakkert med blå scilla på kirkegården en aprildag.

Stor variasjon i gravmonumentene, både i stil og i høyde. Noen av gravene er dekorert med relieff eller byste, som oftest av familiefaren.

Et eksempel på at dette ikke er en velfrisert kirkegård. Gjerdet er brukket – men det er slik det skal være.

Graven til Oskar og Nanna Braaten

Annonse

Nye bilder