Grinaker stavkirke

Grinaker stavkirke er borte nå, men blant oss likevel. Der Grinakerkirken stod mellom Grinakergårdene, er det bare tuftene igjen. Historien om Grinakerkirken har mange likhetstrekk med stavkirker flest ved at den ble utvidet til korskirke på 1700-tallet, likevel funnet for liten og så revet (eller — strengt tatt — tatt ned) på 1800-tallet, nærmere bestemt i 1866. Grinakerkirkens skjebne skiller seg likevel noe fra de andre stavkirkenes ved at den ble målt opp og dokumentert før nedtagelsen, og materialene ble gjenbrukt og er for en stor del fortsatt å finne i en bygning vi kan besøke, nemlig Klokkerlåven på Hadeland folkemuseum.

Klokkerlåven, som står like ved Tingelstand nye kirke, var altså en låve for stedets klokker, bygget på slutten av 1860-tallet. Låven var nær ved å råtne bort og falle sammen, men ble reddet i siste liten. Den fungerer nå som museum for Grinakerkirken, og det er omvisninger i den noen søndager hver sommer. En slik omvisning kan anbefales på det varmeste. Ikke bare illustreres de generelle poengene som er nevnt her. Man vet også fra hvilken del av kirken de forskjellige materialene kommer, og får samtidig med seg mange gode historier. Ellers kan noen av disse detaljene leses ut av museumsføreren.

Grinaker stavkirke ble bygget på 1100-tallet og som nevnt utvidet til korskirke på 1700-tallet, idet stavkirkedelen utgjorde vestre korsarm. Kirken var en gavekirke. Den mottok altså ikke kirkeskatt, men var avhengig av gaver. Likevel var den rikt utstyrt, som vi kan se bl.a. ved et besøk i kirken som avløste den i 1866, Tingelstad (nye) kirke. Bestemmelsen om at 30 prosent av menigheten skulle ha plass i kirken på en søndag, ble Grinakerkirkens bane, ettersom den bare hadde drøyt hundre plasser. Ellers finner vi den i forarbeidene til Tingelstad nye kirke karakterisert som «den gamle Gavekirken, som er udsæt for Træk, da den med sine til forskjellige Tider opført Tilbygninger, som hænger daarligt sammen, paa mange Stæder giver Vinden sit Indpas…».

Mye av inventaret fant altså veien til Tingelstad nye kirke. Dette gjelder blant annet Nicolai Borgs prekestol, døpefont og korskranke (sistnevnte ble montert på orgelet, og kongemonogrammet byttet ut med en englefigur). Videre gjelder det de to treskulpturene «Velstanden» og «Rettferdigheten», den ene kirkeklokken, alterkalk og disk, en brødeske i sølv, en kiste til kirketekstiler, et døpefat, to lysekroner, to vegglampetter, to lysestaker av tinn, en stol og en klokke. Bilder av noe av dette er å finne i Tingelstad-artikkelen.

Altertavlen ble overtatt av Sørum kirke i Bjoneroa, på vestsiden av Randsfjorden.

Allerede i 1726 hadde Bønsnes kirke på Røysehalvøya overtatt den gamle prekestolen som var blitt avløst av Borgs akantusprydede prekestol.

Andre gjenstander som ikke ble brukt i andre kirker, ble sendt til Oldsaksamlingen (nå Kulturhistorisk museum) i Oslo. Ellers er altså enkelte ting utstilt i Klokkerlåven. Blant disse er noen takpaneler som regnes som Niels Hansen Bragernes’ eldste bevarte arbeider.

Middelalderens mange hundre stavkirker er redusert til under tredve, og det skjedde i et forrykende tempo helt til slutten av 1800-tallet. Det finnes få bedre illustrasjoner på dette fenomenet enn Grinakerkirken. Det rare er egentlig at det finnes noen stavkirker igjen.

Kilder og videre lesning:

Klokkerlåven

Kirkestol fra Grinakerkirken

Vinduer fra Grinakerkirken

Takhimling fra Grinakerkirken

Takhimling fra Grinakerkirken

Benkerygger fra Grinakerkirken

Vist 1109 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder