Gjøvik kirke

Gjøvik kirke er en pen og avholdt Nordan-kirke — i nygotisk stil som mange andre sådanne (noe som slett ikke er sjelden, slik det sies på kirkens nettsted). Den ble finansiert ved gave fra en rik byborger og innviet i 1882, bare 61 år etter at Gamle Hunn kirke stod klar. Denne ble revet i forbindelse med byggingen av den nye kirken, og det var en viss gjenbruk av materialer.

Noen ord om den revne kirken først. Den lå ved Hunn gravlund, der det når er kapell og krematorium, og lignet veldig på Åmot kirke i Nord-Torpa, som igjen bygger på Vang kirke i Hedmark, men Åmot og Hunn har/hadde sentraltårn og er/var bygget av tre, mens Vangkirken er av mur og har tårn i enden. Vang ble tegnet av Abraham Pihl, men fullført under ledelse av Svend Aspaas mens Pihl var på reise som offisiell astronom. Aspaas får gjerne mye av æren for de andre kirkene. At Hunnkirken ble revet så tidlig, skal skyldes en blanding av patriotisme i den unge byen og problemer med vinteroppvarming. Gamle Hunn kirke skal ha hatt en altertavle av Lars Borg som ifølge Roar Hauglid er gått tapt. Dagens Hunn kirke er en helt annen og ligger på et annet sted.

Gjøvik kirke er en langkirke i tre med inngangsparti i tårnfoten. Utvendig kjennetegnes den ikke minst av kraftige hjørnelisener med fialer (småspir). Disse virker ekstra markante, siden de har kontrastfarge i forhold til det hvite. Tårnet har et høyt, smalt spir og er omgitt av to trappehus. Koret er som vanlig smalere og kortere enn skipet og flankeres av sakristier. Kirken hadde opprinnelig 650 sitteplasser, inkludert galleriet. I dag anslås antallet til 500. Det er, som vanlig, orgelgalleri over vestinngangen. Også innvendig er det en lignende kontrastvirkning i fargene. Nåværende farger er satt av Knut Knutsen i 1960.

Når det gjelder inventar, er altertavlen malt av Asta Nørregaard, visstnok den første kvinnelige maler i Norge som fikk i oppdrag å male en altertavle. Motivet er «Den trøstende Kristus», og altertavlen er avbildet på menighetens nettsted. Prekestolen i tre er laget av J.C.C. Aschenbach. Døpefonten, av Søren Lexow-Hansen, er formet som en stående engel med muslingfat. Opprinnelig var den utført i terrakotta, men etter hærverk i 1991 brukes en bronseavstøpning, samtidig som den reparerte originalen er på utstilling. Kirken fikk i 2007 nytt orgel fra Norsk orgelverksted, og året etter var det konsert på det i forbindelse med Det norske orgelselskaps årsmøte. Det finnes også et kororgel. De to kirkeklokkene er begge datert 1820, ifølge kirkeleksikonet. Den ene er fra J.G. Grosse i Dresden, den andre «støbt på gaarden Schikkelsed af M.K. Skjøberg».

Kirken ble restaurert 1927 og 1960, malt utvendig i 1993 og ommøblert innvendig i 2004-2005 i forbindelse med sliping og lakkering av kirkens gulv. I 2009 var det igjen tid for maling. Gjøvik kirke er en populær konsertkirke.

Det er ikke gravlund ved kirken. For sentrumsnære strøk i Gjøvik skjer begravelser ved Gjøvik gravlund (nedenfor Østre Totenveg) og ved Hunn gravlund, der den gamle kirken stod, og der vi dessuten finner fylkets eneste krematorium.

Det var bispevisitas i Gjøvik i mars 2011. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Martin Dehli og Nils Duvaland (red.): Gjøvik kirke og menighet gjennom hundre år : 1882-1982 (Gjøvik, 1982)

  • Lokalhistoriewiki
  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 156-157
  • Tormod Grønland: Vardal hjembygdens kirke 200 år. Glimt fra Vardal prestegjelds historie (Vardal menighetsråd: Gjøvik, 2003), særlig s. 56-60
  • Gjøvik menighet
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 589
  • Wikipedia
  • Norske-kirker.net
  • Kirkesøk
  • Roar Hauglid: Akantus II (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), første halvbind, s. 34
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 146-147
  • NRK
Vist 1214 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Flott kirkebygg …
fint med foto av de mange flotte detaljer .
Får meg til å tenke på Bamble kirke !

Fra Gjøvik kirke og fram til 1968, da nye Hunn kirke ble bygget, het kirka Hunn og Gjøvik kirke. Da Gjøvik ble skilt ut fra Vardal, og fikk egen bystatus i 1861, var der straks de som av bypatriotiske grunner begynte å arbeide for en egen kirke. Egentlig lå Hunn kirke beleilig til for byens innbyggere. Problemet med den åttekantede kirka på Hunn var at der var til tider problemer med å få varmet opp når det var kaldt. Et problem de naturlig nok delte med vardølene.

Annonse

Nye bilder