Vestre Aker kirke

Da Christiana kjøpte Gamle Aker kirke fra Aker kommune, hadde man behov for en ny sognekirke i Aker. Tomt ble kjøpt på Kalvehaugen ved Ullevål. Kirken ble bygget som sognekirke for hele Aker og innviet 12. desember 1855. Sognet ble delt i Østre og Vestre Aker i 1861, og siden ble Vestre Aker delt flere ganger, først i 1880, da Uranienborg og Sagene ble utskilt. Det var for øvrig strid om hva man skulle kalle kirken. Det tradisjonelle er å kalle den opp etter gården hvis grunn den ligger på, noe blant andre P.A. Munch ivret for. Til slutt ble den imidlertid kalt Vestre Aker. Kirkeveien skal være oppkalt etter denne kirken.

Vestre Aker kirke er en av Oslos første nygotiske kirker — faktisk den første, for byggingen av Trefoldighetskirken trakk i langdrag, slik at den ikke ble innviet før i 1858. Kirken hadde opprinnelig rundt 1100 sitteplasser, men det er siden redusert til ca. 500, blant annet ved fjerning av gallerier. Arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer. Det er en langkirke i upusset tegl på granittsokkel. Strebepillarer og gavler er tekket med granitt. Taket er tekket med skifter og tårnet med kobberplater. Innvendig har den mursøyler og hvelvet tak.

Kirken hadde opprinnelig en altertavle laget av Christen Brun. Den ble demontert i 1939 da alterpartiet ble omgjort og vinduet med glassmalerier innsatt. I 1952 ble bildet overført til Askim kirke, der det visstnok henger bortgjemt bak det egentlige alterbildet. I den senere tid har det vært snakk om å tilbakeføre den til Vestre Aker.

Prekestolen som brukes, ble tegnet Alexis de Chateauneuf og utført av snekkermester Trauzle i 1850. Den har fem nisjefigurer av Christopher Borch og stod i Domkirken til 1940. (Den tidligere prekestolen ses på bildet av altertavlen.)

Døpefonten i sandstein er fra 1855. To kirkeklokker fra det som nå er Olsen Nauen Klokkestøperi, er også fra 1855. Det opprinnelige orgelet, fra Eriksen & Svendsen i 1861, ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1955. Kirken har flere glassmalerier av Bernhard Greve. Vinduene bak alteret ble fullført i 1939 og sidevinduene i 1955. Kirken ble for øvrig malt innvendig i 1930 med farger bestemt av Domenico Erdmann. Kirken er senere restaurert i 1969, og det har vært oppussing i bl.a. 2009 og 2014.

Utenfor kirken, på sørsiden, står statuen «Den gode hyrde» av Gustav Vigeland. Nord for kirken står en driftsbygning fra 1965, og på nordvestsiden står et menighetshus som ble oppført i 1983, tegnet av Arne Sæther.

Kirkegården sør for kirken ble innviet samtidig med kirken og er blitt utvidet flere ganger gjennom årene. Den brukes også for Bakkehaugen menighet. Kulturpersonligheter som Jørgen Moe (som var prest her) og Halfdan Egedius er begravet her samt bl.a. en rekke akademikere. Prestegården er skildret hos Opplysningsvesenets fond.

Akkurat som ved en rekke andre kirker musiseres det også utenom selve gudstjenestene. Kirken er for eksempel tilholdssted for Vestre Aker kammerkor, som dirigeres av kirkens kantor, Karstein Sigurd Ærø.

Sognet ble slått sammen med Bakkehaugen og Majorstuen i 2015.

Kilder og videre lesning:

Jørgen Moe var sogneprest her 1871–75

Arkitektens “signatur”

Den gode hyrde — av Gustav Vigeland (1939)

Vist 1686 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder