Sofienberg kirke

Sofienberg kirke, i Sofienbergparken i utkanten av Grünerløkka i Oslo, het faktisk Paulus kirke da den ble innviet i 1877. Den skiftet navn til Petrus kirke i 1892, da Paulus kirke ved Birkelunden ble innviet. Navnet Sofienberg fikk den i 1962. Fra og med 2015 er menigheten igjen slått sammen med Paulus menighet, men begge kirkene er fortsatt i bruk.

Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, som vi kjenner som arkitekt for nærmere hundre kirker: Han var svært produktiv også utenfor kirkearkitekturen og tegnet blant annet en rekke bygårder etter bybrannen i 1858 samt skolene Møllergata, Hammersborg og Sagene og politistasjonen i Møllergata 19.

Kirken er en treskipet langkirke i tegl. Den har hovedinngang i sør-sørvest, i pakt med terrenget i parken. Opprinnelig skal det ha vært nesten 1000 plasser i kirken. I dag er det ifølge byleksikonet ca. 500 (mens Kirkesøk sier 600).

Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Otto Sinding i 1879. Det finnes ellers glassmalerier av Maria Vigeland (1951) og Enevold Thømt (1916 og 1920). Sistnevnte var en gave fra Freia, som har sin fabrikk like i nærheten.

Kirkens første orgel var et 16 stemmers Rieger-orgel. Så overtok man det 25 år gamle Jørgensen-orgelet fra Gamle Aker kirke, som ble istandsatt av Jørgensen og innviet i 1953. Dette beskrives i boken «Oslos kirker» som «et av Oslos beste», men sies på 2000-tallet å være i dårlig stand. Etter blant annet innsamlingsaksjon konsert for å skaffe midler til orgel ble nytt orgel innviet i 2014. Det er bygget av selskapet Hermann Eule i Bautzen og har 44 stemmer (tre manualer/pedal). Orgelet er tilpasset til det gamle Rieger-prospektet. Kirken er ellers tilholdssted for Sofienbergkoret og later til å være en populær konsertarena med god akustikk.

De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1877.

Parken var kirkegård fra 1858. Mot slutten av århundret ble det fremmet kritikk mot å ha en gravplass sentralt i et folkerikt strøk. Bystyret vedtok i 1918 enstemmig å nedlegge den delen av kirkegården som er vest for Rathkes gate, og gjerdet ble fjernet allerede to år senere, mens fredningstiden på 40 år betydde at man ikke kunne gjøre noe med selve området på en god stund. Den østlige delen ble nedlagt i 1931. På nordsiden av kirken er det en jødisk kirkegård fra 1869 (første begravelse 1885). Den ble nedlagt i 1917 og er nå fredet, men det er ikke lenge siden det ble meldt om vandalisme der. For begravelser henviser Graveferdsetaten til Grefsen kirkegård samt urnegraver på Gamle Aker kirkegård og Østre gravlund.

Det er menighetshus i Helgesens gate 64, i en bygning som ble oppført som barneasyl i 1907 etter tegninger av Halfdan Berle. Byens etiopisk-ortodokse menighet holdt gudstjenester der før de fikk lokale i Gamlebyen gravkapell.

Kilder og videre lesning:

I høstlys

Vestfra

Kor og sakristier

Hovedinngang

Rullestolinngang

Til orientering

Jødisk kirkegård

Tidligere kirkegårdsport

Menighetshus

Vist 1228 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder