Oppstad kirke

Oppstad kirke er i den nordlige delen av Sør-Odal kommune, like ved elven Oppstadåa, som fører vannet fra Storsjøen ut i Glomma. Som så mange andre kirkesteder i området går Oppstad tilbake til lenge før den nåværende kirken, i dette tilfellet til 1200-tallet, da det skal ha stått en liten stavkirke her. Den var viet til st. Hallvard.

Denne kirken skal ha brent, men noe årstall for dette kjenner man ikke. Kirke nummer to (som etter reformasjonen var anneks til Strøm) ble i 1634 rapportert å være forfallen, og det ble oppført en tømret korskirke. Denne kirken ble oppført på svært kort tid, og arbeidet var muligens ikke helt bra. I alle fall ble kirken stående bare en nitti års tid, men tårnet ble beholdt da dagens kirke ble oppført.

Dagens kirke på Oppstad ble oppført i 1725 (bare et par år etter den store kirkeauksjonen), men har altså vesttårn fra 1634. Det er en laftet korskirke med ca. 200 sitteplasser. Det er kor i østre korsarm, og det finnes også sakristi. Kirken har stående panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken. Tømmerveggene er dekorert med påmalte akantusranker. På 1780-tallet ble det konstatert at tårnet lutet mot øst, og det måtte repareres. Ellers ble kirken lite vedlikeholdt i lang tid, blant annet fordi prestegjeldet ble delt og det var uenighet om hvem som hadde ansvar for slikt. Etter at kommunen overtok på midten av 1800-tallet, ble det imidlertid mer orden i sakene. Nye kirker ble oppført ved Strøm og Ullern, og det var egentlig meningen at Oppstad kirke skulle rives. I stedet ble den omfattende satt i stand i 1875 under ledelse av Günther Schüssler. Innerveggene fikk panel, og kirken fikk et nygotisk preg idet gammelt inventar ble skiftet ut. På 1930-tallet ble interiøret tilbakeført mot opprinnelig utseende, panel ble fjernet og gammelt inventar ble tatt i bruk igjen. Interiøret ble frisket opp i 1950, da Finn Krafft fargerestaurerte veggdekorasjonene.

I 1875 fikk kirken en enkelt alterkors. I 1880-årene kom det på plass en nygotisk altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp fra Trefoldighetskirken i Kristiania. Den ble byttet ut i 1940 og henger nå til høyre for koråpningen. Dagens altertavle er laget av Dagfin Werenskiold og kan sammenlignes med en naivistisk billedbok. Jesus er avbildet i midtfeltet, og på hver side er to felter av samme størrelse som er inndelt i mindre bilder.

Renessanseprekestolen tidfestes til 1635. Den ble skiftet ut i 1875, men hentet ned fra kirkeloftet og tatt i bruk igjen i 1935. Den ble da satt opp av Gunnerius Ruud og malt av Halfdan Davidsen, og det fortelles i jubileumsboken at arbeidet ikke ble utført antikvarisk korrekt. I stedet ble nye fyllinger satt inn, blant annet med et bilde av Hans Nielsen Hauge.

Klebersteinsdøpefonten er omtalt i forbindelse med kirken på 1300-tallet. Den ble altså stuet bort i 1875, men er tatt i bruk igjen. Messingfatet er omtalt i en inventarliste fra 1600-tallet.

Et krusifiks fra middelalderen ble satt i stand i Riksantikvarens verksted og kom på plass i kirken igjen i 1953.

Det ser ut til at det første orgelet som ble brukt i kirken, var et husorgel som muligens ble lånt. I 1896 fikk kirken et harmonium. Det tålte ikke klimaet i kirken, og ble etterhvert ubrukelig. I 1968 ble det innkjøpt et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble etterhvert i dårlig stand, og i 2010 ble det avløst av et digitalt kisteorgel.

Det sies at kirkeklokken ble omstøpt av Anders Skierbakk (Elverum) i 1855. (Klokkestøperens navn staves på forskjellige måter forskjellige steder.)

Det finnes enkelte interiørbilder på Kirkesøk og Kirkenorge.no.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Det foregikk en gang i tiden arbeid for å få oppført gravkapell, men i stedet ble bårerom innredet i kjelleren. Øst for kirken står Almuestua, som er blitt flyttet et par ganger.

Oppstad gård er omtalt som prestegård i biskop Øysteins jordebok. Fra 1739 var den regnet som kapellangård. Ved delingen av Odal prestegjeld ble Oppstad en stund liggende i Nord-Odal, der Sand var hovedkirke. I 1828 flyttet sognepresten til Nedre Sand (og byttet plass med beboreren der). Rundt 1830 ble grensene justert, slik at Oppstad kirke med rundt 2/3 av det gamle sognets areal tilfalt Sør-Odal, mens den nordlige delen ble fordelt mellom Sand og Mo. I 1880 ble Nordre Nust tatt i bruk som kapellangård, og dette varte til 1973.

Det var bispevisitas i Sør-Odal i november 2012. Det legges opp til at menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Fra sørvest

Nesten østfra

Smått med vinduer på tårnet

Kirkegårdsport

Fra kirkegården

Opplysningsskilt

Vist 1237 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Dette oppslaget har fått ny tekst.

Annonse

Nye bilder