Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på gdpuls.no (lørdag 7. mars 2009). Les mer om roperten…

Fåberg kirke

Fåberg kirke i nåværende Lillehammer kommune ligger i det som tidligere var Fåberg herred, litt imellom og vest for tettstedene Fåberg og Jørstadmoen, langs fylkesvei 255, som fører til Rudsbygda og Gausdal. Lillehamer ble kjøpstad først i 1827 på et areal som ble utskilt fra Fåberg, og Lillehammer var tidligere annekssogn under Fåberg.

Fåberg kirke er en laftet korskirke fra 1727. Byggmester antas å ha vært Svend Olsen Traaseth. Kirken har 340 plasser, og den har vesttårn. Den avløste en stavkirke som trolig ble bygget mellom 1150 og 1200. Muligens var stavkirken blitt utvidet til korskirke, og den hadde fått nytt tårn i 1633. En levning etter den er en gravhelle fra 1202 i våpenhuset i dagens kirke. Også hoveddøren fra den gamle kirken ble brukt. Den er hoveddør i den nye kirken også. Dessuten finnes et gotisk krusifiks på fondveggen over alteret og en jernbeslått fattigblokk (almissetavle) i koret. Ellers finnes blant annet en dørfløy, tre portaler og et krusifiks i Oldsaksamlingen (nå del av Kulturhistorisk museum) i Oslo. Det skal også ha vært en flott altertavle her som er forsvunnet med unntak av en skapdør som befinner seg i Oldsaksamlingen. Det antas at denne altertavlen var et triptykon av Hitterdalsmesteren.

Stavkirken ble kjøpt av menigheten på kirkeauksjonen i 1723, og bygging av ny kirke på samme tomt ble påbegynt ganske raskt. Kirken ble innviet av biskopen den 23. februar 1727. I 1748 fikk kirken fikk utvendig panel og ble malt rødbrun med hvite vinduskarmer, og taket ble tjærebredt. Samme år var det ved en befaring meldt at altertavle, prekestol og døpefont var «ustaffert», men det fremgår ikke helt klart av litteraturen om de ble staffert ved denne anledning. Det er for øvrig mulig at alt dette ble finansiert ved hjelp av et tomtesalg i 1744.

Andre endringer er blitt gjennomført i årenes løp, blant annet installering av vedovner i 1867, elektisk lys i 1929 og elektrisk oppvarming i 1955. Mest dramatisk for kirkens utseende var en modernisering i 1884. Da fikk innerveggene panel og ble hvitmalt, og interiøret ble «forenklet». Mye ble stuet bort, en god del også solgt eller avhendet på annen måte. Kirken ble også hvitmalt utvendig. Ved restaureringer fra 1927 og utover samt fra 1949 til utpå 1950-tallet ble interiør og inventar for en stor del tilbakeført, innvendig panel ble fjernet, noe av det bortstuede inventaret ble gjenfunnet og korskranken ble satt på plass igjen og delvis rekonstruert. Dåpssakristiet ble bygget i 1901, dagens utvendige liggende panel er fra 1929, og det ble innredet bårerom under kirken i 1949. Først i 1972 ble kirken rødmalt. I 2007 meldte lokalavisen om råteproblemer, for kort tid etterpå å melde at penger var bevilget til utbedringer. Høsten 2008 var det stillaser rundt hele kirken idet den ble malt.

Ikke alle detaljer ved inventaret står helt klart for undertegnede. Ifølge et informasjonsflyveblad om kirken ble altertavlen i gamlekirken «gjort og stafferet» av Sigurd Guttormsen i 1695. Det er mulig å lese teksten slik at det er denne tavlen som har gått videre i systemet, om vi kan si det slik, uten at det sies direkte. Hos Roar Hauglid får vi inntrykk av at tavlen er skåret av Johannes Ellingsen Segalstad (1711-1772), uten at vi vet nøyaktig når, men det antydes begynnelsen av 1730-årene for tavlen og prekestolen, noe som kunne stemme med påstanden om at de var ustaffert i 1748, dersom noen andre malte dem på den tiden. Det ser ikke ut til å være noen tvil om at det var Segalstad som skar prekestolen. Det er ellers kjent at Peter Kastrud brukte inventaret her som forbilde da han skar inventaret til Åmot kirke på Rena i 1775. Renatavlen ligner i struktur, men ikke bilder, og bildene i Fåbergtavlen har åpenbart vært byttet ut.

I 1810 gav fåbergingen Ole Larsen Smerud tre bilder som han hadde malt etter originaler på Kristianborg slott (som brant i 1884), til kirken. Det ene av disse, som viser Jesus på korset, er blitt innfelt i altertavlen. De to andre, «Madonna med barnet» og «Maria Magdalena», henger i kirken. Altertavlens toppstykke, vinger og figurer ble fjernet ved moderniseringen i 1884. I 1931-32 skar Ragnvald Einbu nytt toppstykke til den (som ble erstattet med en korrekt kopi av originalen i femtiårene) samt nye figurer av de fire evangelistene og Moses og Aron. Han malte den også, avdekket gamle farger og malte oppstandelsesbildet som er øverst i tavlen. Jubileumsboken gir inntrykk av at fargene har vært endret også etter Einbus tid. Også prekestolen har vært overmalt og restaurert.

Døpefonten i kleberstein (i to deler) er fra 1100-tallet. Et dåpsfat fra 1600-tallet i forsølvet messing ble gitt til kirken i 1732.

Kirken fikk faktisk ikke orgel før i 1895. Det var fra Olsen og Jørgensen i Christiania. Dette ble restaurert i 1950-årene, men ble etterhvert konstatert å være modent for utskifting. I 1970 ble det installert et nytt orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

En rekke andre gjenstander kunne nevnes, f.eks. en stor lysekrone i messing (til stearinlys), presteportretter fra 1700-tallet og et skip laget og kitt av en utvandret fåberging og vedovner fra 1867.

De to kirkeklokkene er fra ca. 1100 (fra stavkirken) og 1751 (nederlandsk).

På kirkegården finner vi blant annet to krigsgraver (Commonwealth War Graves) fra den første verdenskrig, og nord for kirken er en runestein som er funnet i området. Det står et servicebygg ved parkeringsplassen utenfor kirkegården. Prestegården ligger 300 meter unna og fungerer i dag som forpakterbolig. OVFs oppslag om den nye presteboligen er imidlertid innholdsløst.

Kilder og videre lesning:

  • Fåberg kirke 1727-1977 (Fåberg menighetsråd, 1977; også tilgjengelig elektronisk)

  • Informasjonsark fra kirken
  • Wikipedia om kirken
  • Wikipedia om stavkirken
  • Kirkekontoret i Lillehammer
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vannebo Forlag, 1993), s. 602
  • Kirkesøk
  • Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet / Mittet: Oslo, 1950), bind 2, annet halvbind (=bind 3), s. 239ff (om Johannes Segalstad og Peter Kastrud)

Alternativ vinkel

Støpejernskors

Kirkegård

Graver fra 1. verdenskrig

Stavkirkeportal — I Oldsaksamlingen

Orgel

Altertavle

Prekestol

Døpefont

Vist 1912 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder