Kvam kirke

Det har nok vært kirke på Kvam i Gudbrandsdalen siden middelalderen, for stedet hadde tidligere en stavkirke. Den lå imidlertid på Vik, en drøy kilometer øst-sørøst for det nåværende kirkestedet. Akkurat når den ble oppført, sier litteraturen lite om. Ivar Kleiven sier at det er «mest sikkert» at det dessuten har vært en enda eldre kirke på stedet, men han dokumenterer ingen påstander med kildehenvisninger. Til denne stavkirken laget Lars Borg en altertavle som ble overført til neste kirke. En stolpe fra kirken skal være i bruk som takås i et stabbur på gården Forbrigd. Ellers er det få spor igjen etter stavkirken.

Grunnen på Vik var fuktig og problematisk som gravplass, og i 1775 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke på nytt sted. Grunn ble innkjøpt fra gården Røssum, som ligger oppi åsen over kirken (og ser ut til å ha blitt delt opp i flere gårder). Kirken ble oppført av byggmester Per Korpberget (også kjent som Korpen) og innviet den 28. august 1778. Det var en laftet korskirke med 300 plasser som lignet ganske mye på dagens kirke. Den hadde de karakteristiske valmtakene som Magnus Poulsson åpenbart var inspirert av da han tegnet Dombås kirke, og som han brukte igjen på dagens Kvam kirke.

I denne kirken var altså Borgs altertavle, som er dokumentert blant annet med et bilde på veggen i dagens kirke. Tavlen hadde akantusskurd, men fikk etter flyttingen til den nye kirken påsatt ekstra akantusvinger skåret av Eistein Guttormsson Kjørrn, og den ble restaurert av Ragnvald Einbu i 1920-årene, etter at den var blitt utsatt for en litt hardhendt vaskedugnad i 1923. I korskillet hadde kirken et kongemonogram (for Kristian VII) som ble holdt av to engler. Englene ble laget av Erik Frostad og Ola Røssøm, og det fortelles at sistnevnte var så uheldig å slippe sin engel i gulvet ved opphengingen, slik at den brakk benet og måtte repareres.

Denne kirken hadde behov for oppussing utpå 1900-tallet. Tårnet lutet, gulvet måtte skiftes ut, benkene var ikke gode osv. Planer var utarbeidet og midler bevilget vinteren 1940. Så kom krigen, og på kvelden den 26. april ble kirken stukket i brann, formodentlig av en tysk granat. Kirken brant ned til grunnen sammen med inventaret samt andre bygg som stallen, vedskålen og uthuset til kirkestuen (samt et par nabogårder). Overlevde gjorde derimot gravkapellet, som var oppført et par år tidligere etter gave fra Petra Sletten (som er begravet på kirkegården). Det ble innviet 12. august 1938 og ble brukt som interimskirke til ny kirke ble innviet i 1952. Også kirkestuen overlevde brannen (men ble revet i 1968).

Det var ikke byggevirksomhet her under krigen, men allerede i 1940 ble Magnus Poulsson kontaktet som ønsket arkitekt for ny kirke, et oppdrag han raskt takket ja til. Etter det tok både planleggingen og byggeprosessen relativt lang tid, og kirken ble ikke innviet før den 12. oktober 1952, over tolv år etter at den forrige hadde brent. Byggmester var Anders Haverstad. Kvam kirke er en laftet korskirke med tårn over krysset og 450 plasser, inkludert gallerier. Kirken ligner mye på den forrige, men er forskjellig i en rekke detaljer. Den har hovedinngang mot E6 i sør og kor i nord.

Poulsson tegnet også altertavlen og prekestolen, mens treskurden er utført av Edvard Bakkom (bildene og figurene), Mathias Fjerdingren og Anders Johnsgard. Tavlen har billedtablåer i fire etasjer i tillegg til den triumferende Kristus på toppen: Nederst ser vi en nattverdsscene omgitt av Aron og Moses. Ellers ser vi bl.a. Jesus som blir tatt til fange og stilt overfor ypperstepresten(e) samt korsfestelsen. I disse to etasjene er det figurer av evangelistene på sidene, og i fjerde etasje ser vi den tomme graven. Det hele er rammet inn i akantus. Et stykke til hver side for tavlen er søyler med figurer av Moses med lovtavlene (av stein også i utsmykningen) og Den gode hyrde. Prekestol ble skåret av Anders Johnsgard og Mathias Fjerdingren og har rik akantusskurd. I overkant av alterringen finner vi Hakon VIIs kongemonogram, og arkitekten tegnet også altersølvet. Døpefonten er av kleberstein. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1952. Det er fra arkitektens side valgt en ganske spesiell løsning med skjulte orgelpiper som ikke er helt ideelle for lyden, og det varierer litt hvorvidt det spilles på pipeorgelet eller på et digitalt orgel som også finnes i kirken. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger. I aprildagene 1940 så kirkegården ut som en slagmark, og selv etter at ny kirke var innviet i 1952, var ikke den helt i orden. Det er og har vært en rekke krigsgraver her. Kort etter kampene i april 1940 ble tyske soldater begravet på kirkegården, for så å bli flyttet til Oslo sommeren 1940. En rekke britiske soldater fant sin grav her, hvorav noen falt i Kvam og noen lenger nord. Det ble satt opp minnesmerke og navneplater i regi av Imperial War Graves Commision (nå Commonwealth War Graves Commission) med avduking den 10. september 1950. Ikke langt fra hovedinngangen til kirken er det en minnestein satt opp i 1948 over Asbjørn O. Solberg, en kvamvær som falt i Vardal i aprildagene 1940. På den andre siden av E6 er det fredspark og minnesmerke over falne norske soldater. På kirkegården er det usedvanlig mange forseggjorte klebersteinsgravminner. En rekke av dem er laget av Per Hansson Lien, som også har laget minnesteinen over George Sinclair på den gamle kirkegården.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Gravkapell

Minnesmerke over falne britiske soldater

Fra minnesmerket

Vist 1784 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder