Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på gdpuls.no (søndag 8. februar 2009). Les mer om roperten…

Øyer kirke

Det skal ha vært to kirker i Øyer i middelalderen: på Skåe og på Orrestad. Førstnevnte antas å ha vært eldst. Den lå ved det daværende bygdesenteret, der det tidligere hadde vært hov, og forfalt muligens etter Svartedauen. På 1950-tallet ble det reist en bautastein på Sygard Skåe, der man antar at kirken stod. Orrestadkirken lå ved Øyer prestegård og er i likhet med Skåekirken omtalt på 1300-tallet, selv om vi får tro at begge er langt eldre. Orrestadkirken var en treskipet stavkirke som ble truffet av lynet og brant ned i 1722.

Nåværende kirke ble bygget på tomten ved den nedbrente stavkirken, i det gamle bygdesentrumet, et stykke opp i åsen nord i Øyer tettsted, mens det meste av butikker nå holder til ved Granrudmoen, ved Hafjell og vis-à-vis Hunderfossen. Kirken er en laftet korskirke — og visstnok den første laftede kirken i Gudbrandsdalen. Den har 300 plasser og ble innviet den 2. juli 1725 som «Den Hellige Treenighets Tempel». Arkitekten er ukjent, men navnene på endel av dem som var med og bygget kirken, er kjent. Den ble finansiert gjennom bidrag fra kirker fra hele landet.

Både ytre bordkledning og tårn kom til senere. Til å begynne med hadde kirken bare tårnfot, men tårn og spir ble reist en gang mellom 1748 og 1775. Man antar at kirken var tjærebredd og hadde skifertak. Senere har den vært rød, og den fikk trolig hvitfargen ved en restaurering i 1875. Klokkene hang i en egen støpul helt til 1866. Sakristiet hadde opprinnelig ett rom, men dette er siden delt opp i tre.

Altertavlen (fra 1724) har motiver fra nattverdens innstiftelse på skjærtorsdag, korsfestelsen på langfredag og gjenoppstandelsen på påskedagen samt figurer av Jesus, Johannes, Moses og Aron (de to førstnevnte ble en periode oppbevart separat fra tavlen som dekorasjon i kirkerommet). Det hele er rammet inn av akantusskurd. Man antar på stilistisk grunnlag at altertavlen og prekstolen samt kongemonogrammet med løve på korskranken og kanskje også døpefonthimlingen er skåret av Bjørn Bjørnsen Olstad. Selve maleriene i altertavlen antas å være malt av Eggert Munch. Prekestolen (på nordsiden av korskillet) skal være fra 1730-årene. Trapperekkverket er skåret i en annen, senere stil — trolig av en annen person, kanskje Tron Johannesen Hov fra Øyer. I kongemonogramdekorasjonen mangler selve monogrammet, som antas å være for Kristian VI — han som innførte kirketukt og tvungen konfirmasjon.

I korets sørvestre hjørne står en åttekantet døpefont av tre som er malt for å ligne på stein. Den har, som nevnt, en himling, og den er omgitt av rekkverk / dører som kan åpnes. Dåpsfat og dåpskanne er i messing og fra 1913. Ellers omtaler boken om kirken også et dåpsfat som Jens Skanke skal ha gitt kirken i 1725, og en dåpskanne som tidligere skal ha vært brukt i Tretten kirke.

Ved siden av prekestolen henger malerier av kong Kristian VI og hans dronning Sophie. Kirken har ellers to epitafier. Det ene, som er malt av Eggert Munch er over sogneprest Christian Wolfgang Monrath og hans kone Susanne samt deres familie. Monrath var prest på den tiden da kirken ble bygget, og han har skjenket kirken lysekronen i koret. Familien er begravet i krypten under korgulvet. Det andre epitafiet er for Monraths etterfølger, Anders Wielsgaard, og hans kone Drude. Kunstneren er ukjent. I kirken finnes også en votivtavle med maleri av Jesus på korset gitt av Tron Tostensen Vedum i 1726, og ved hoveddøren henger et Kristusbilde gitt av Anders Bergum i 1971.

Av andre gamle ting kan neves to almissetavler fra 1700-tallet. Kirken har to svært forseggjorte brudestoler som ble laget av Per Haugen fra Dovre og gitt av Bondekvinnelaget i 1965. Orgelet er bygget av orgelbygger Hans Berntsen i Snertingdal etter en storstilt innsamling og innviet på palmesøndag i 1969. I 2009 meldes det imidlertid at orgelet ikke er godt, og det er i gang innsamlingsaksjon for nytt orgel (se også kirkebladet). Dagens kirkebenker er fra 1950-årene og ble laget av Asbjørn Holen, Tretten. De to kirkeklokkene henger nå altså i tårnet. Den største ble omstøpt av Hans Etnestad på Biri i 1844. Den andre er støpt av B. Simensen på Gjøvik. På 2000-tallet har kirken fått kirketekstiler av Borgny Svalastog.

Det kan ellers nevnes at kirkens interiør har vært noe endret gjennom tidene. Typisk nok ble kirken ominnredet rundt 1880. Korskillet ble fjernet, prekesolhimlingen ble tatt ned, dåpsdørene ble hektet av, og det ble lagt flat takhimling. Gjenværende inventar ble overmalt med brunt og gull. I 1963 ble kirken restaurert mot opprinnelig stand etter planer fra Riksantikvaren.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, og den er inngjerdet og delvis innmuret. Som mange kirkegårder er den utvidet en rekke ganger. Det er innredet bårerom under kirken med inngang i vest, og det fortelles at det under arbeidet sommeren 1951 ble funnet en rekke skjeletter. Som ved andre kirker var det også her staller, men de ble revet i 1907. Utenfor kirkegårdsmuren, på nedsiden, står et servicebygg. På kirkevangen er det to bautasteiner. Den ene minnes lokal innsats i krigsårene 1807-14 og ble reist i 1914. Den andre er til minne om den annen verdenskrig og ble reist i 1959. Prestegården, som ligger i nærheten, er fredet.

Det var bispevisitas i Øyer i desember 2008. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Historieskrift om Øyer kirke, Den Hellige Treenighets Tempel. Innviet 2. juli 1725 (Utgitt av Øyer menighetsråd, 1983)

  • Øyer og Tretten kirkelige råd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 600
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (bind 3, eller annet bind, annet halvbind; Rikasantikvariatet / Mittet & co, 1950), s. 239ff (om Bjørn Bjørnsen Olstad)

Alternativ vinkel

Om vinteren

Nesten østfra

Kirkegård

Inngang til bårerom

Krigsminnesmerke

Kirkerom

Alterparti

Prekestol

Døpefont

Døpefont

Døpefont

Vist 1129 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder