Veldre kirke

Veldre kirke er ikke en kirke man kjører forbi om man ikke har noe å gjøre lokalt. Den ligger ved Byflaten, på et platå over Brumunddal, og veien opp dit er bratt og svingete, litt avhengig av hvilken retning man kommer fra.

Kirken er ikke den første på stedet. Det finnes muntlige tradisjoner for flere kirker i Veldre i middelalderen, men den eneste som synes sikkert dokumentert, er Flisakerkirken — eller «Filckisager Kircke», som den i sin tid skal ha blitt kalt. Den er første gang nevnt i 1332. Jens Nilssøn brukte imidlertid Veldrenavnet i sin visitasberetning fra 1594. Det virker som dette først var en firkantet tømmerkirke som ble forlenget og utvidet med våpenhus og sakristi omkring 1615. Likeledes var inventaret skrøpelig, og det ble bestilt ny prekestol og døpefont, nye messeklær m.m. Johannes Skraastad laget altertavle til kirken i 1694, og den ble senere overført til neste kirke. Etterhvert var kirken så dårlig at det ble aktuelt å bygge ny.

Ny kirke ble oppført under byggmester Knud Bergoust i 1725-26 og innviet av biskop Deichman den 29. september 1726 (mikkelsmesse). Det var en laftet korskirke med sakristi nord for koret samt sentraltårn (eller rettere sagt takrytter). Veggene stod bare utvendig til 1755, da de ble bordkledd, men maling er ikke omtalt før i 1764. I 1838 ble kirken rappet og hvitkalket, og i 1867 fikk den den bordkledningen den hadde til det siste. Takrytteren hadde til å begynne med vært ganske liten og butt, men i 1867 fikk kirken en høyere konstruksjon med langt spir, konstruert av byggmester Eriksen fra Hamar og inspirert av Hamar domkirke. I 1914 ble skipet forlenget med tre meter vestover for å få plass til nytt orgel, og i 1969 ble sakristiet utvidet med et lite tilbygg. Flisakerkirken ble forresten revet først i 1776.

Kirken som nettopp er omtalt, brant ned til grunnen den 28. september 1996, muligens som følge av feil ved det elektriske anlegget. Tapt i brannen gikk også noen klassikere innen norsk kirkeinventar. Skraastads altertavle er nevnt. I tillegg hadde kirken en altertavle skåret av Anders Olsen Sæther i 1790 — forøvrig en av bare to som han skar; han ble drept i 1798. Tavlen ble malt og forgylt av lensmann Ole Nielsen og lignet på Sæthers tavle i Brøttum kirke. Lars Pinnerud skar prekestol med himling, korskille og døpefont til kirken. Korskillet (med Frederik IVs kongemonogram) og døpefonten (en guttefigur som bærer kummen) ble laget i 1728 og prekestolen i 1738 (etter forbilde av Lars Borgs prekestol i Ringsaker kirke). Prekestolen ble malt og forgylt av Ole Nielsen i 1785. Men dette samt et par gamle minnetavler og mer til gikk altså tapt i brannen. En gammel gjenstand fra Veldre som derimot har overlevd, er den såkalte Madonna fra Veldre, som antas å være fra 1200-tallet. Originalen befinner seg i Universitetets oldsaksamling, men kirken har en kopi på en sokkel på nordveggen. Ved inngangen til kirkerommet er et dåpsfat fra gamlekirken. I fatet er det preget inn et bilde av speiderne som vender tilbake fra Kana’an med en gigantisk drueklase (jf. 4 Mos 13). Søk i Oldsaksamlingens gjenstandsbase vil avdekke flere gjenstander fra Veldre.

Dagens kirke er tegnet av arkitektene Ulf Zettersten (Nyköping, Sverige) og Roar Jacobsen (Gjøvik) og ble innviet av Rosemarie Köhn den 19. mars 2000. Det er en limtrekonstruksjon med hvitt trepanel og utpreget kirkeform, selv om den også har modernistiske trekk. Bygget er, ikke overraskende, moderne i den forstand at det har de bekvemmeligheter og rom som trengs til driften. Men ellers er det altså mer kirkepreg over denne enn over mange av etterkrigstidens arbeidskirker. Tårnets plassering er imidlertid motsatt av forventningene: Det står i østenden, der det er kor, slik at selve orienteringen er den tradisjonelle.

Det er 230 sitteplasser i kirkerommet og 45 på orgelgalleriet. Orgelet (2003) kommer fra Ryde og Berg. Altertavlen er laget av Gunnar Torvund.

Kirken brukes en god del til konserter og er omgitt av sin kirkegård, der gamlekirkens fundamenter fortsatt er å se. På kirkegården står et krigsminnesmerke. Det finnes også en minnebauta over Johan Nordhagen. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om prestegården.

Det var bispevisitas i Ringsaker sør i september-oktober 2010. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Vist 3300 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Synes dette ble en noe blek kopikirke, burde nok våget å utfolde seg litt mer. Flott artikkel og bilde.

Nydelig kirke, flott akustikk, ei kirke til å bruke også utenom gudstjenester.

Annonse

Nye bilder