 Akershus – Aust-Agder – Buskerud – Finnmark – Hedmark – Hordaland – Møre og Romsdal – Nordland – Nord-Trøndelag Norske kirker bærer en over 1000 års kultur…..faktisk den viktigste kulturen vi har….Jeg tror at de fleste av oss har et eller annet forhold til de ofte vakre bygningene. Denne sonen ønsker jeg at det blir presentert flest mulig kirkebygg, gravlunder og prestegårder/presteboliger, gjerne også bilder fra ritualer. For å få best mulig informasjon bør vi lete opp opplysninger om de ulike byggene på nettet og dele linken her. En plassering på kartet vil også ha stor verdi….. Gjerstad kirke
For en østlending som besøker Sørlandet, er Gjerstad den første kommunen man kommer til etter fylkesgrensen mellom Telemark og Aust-Agder. Gjerstad kirke ligger nær tettstedet med samme navn, og det er god utsikt over Gjerstadvatnet. Eldste skriftlige belegg for kirke i Gjerstad er Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene, som omtaler Gerikstadir kirkja i Visidalir, der det første navnet viste til gården hvis grunn kirken lå på, og det siste til bygda. Opprinnelig var Søndeled hovedkirke, men prestens sete ble på 1400-tallet flyttet til Gjerstad, uten at vi vet sikkert når første kirke ble bygget. Kanskje kan vi anta at den er fra før Svartedauden. Kirken gikk som andre norske kirker på auksjon i 1723. Da var den i dårlig stand, og det kom flere pålegg om å sette den i stand, men det drøyde med gjennomføringen. I 1737 skal den gamle kirken ha blitt revet og ny bygget. Den målte 103 fot ganger 31 fot — eller ca. 31 m x 9,5 m — og byggmester var Søren Knutsen fra Arendal. En modell laget av sogneprest John Aas i 1820-årene viser at det var en langkirke, og jubileumsboken fra 1998 gjengir også en tegning av Aas som viser kirken, prestegården og andre bygninger. Ellers er detaljer omkring selve byggingen uklare fordi regnskap ikke ble ført før i 1748. Det ble utført reparasjoner i 1760-årene, med mye av arbeidet utført sommeren 1763 og med ferdigstilling i 1769. I denne tiden ble det blant annet arbeidet med tårn og kirkeklokke. Sistnevnte ble støpt av Jacob Rendler (Amsterdam) i 1762. Fra denne kirken stammer 29 malerier på treplater (av opprinnelig 31) som er å finne på Folkemuseet. Bildene viser figurer fra Bibelen malt i 1760 og var opprinnelig festet på galleribrystningen. En messehagel som oppbevares på prestekontoret, stammer også fra gamlekirken, og det finnes en rekke gamle presteportretter i dagens kirke. Kirken var i god stand etter reparasjoner, men med økningen i folketallet begynte den å bli for liten utover 1800-tallet. På grunn av økonomiske nedgangstider i etterdønningene etter napoleonskrigene drøyde det med å få gjort noe med saken, men det kan se ut til at enkelte arbeider ble utført i perioden 1816-21. Ellers var det vanskelige tider også pga. brennevinsfyll, som også ble sogneprestens svøpe. I John Aas’ tid som sogneprest (1821-67) ble det tydeligvis bedre orden på ting, og det ble etterhvert besluttet å bygge ny kirke. I den forbindelse var det kontakt med Chr.H. Grosch, som tegnet den kirken som fremdeles står i Gjerstad. Det vil si: Prosjektet modnet over tid. Grosch leverte sin første tegning i 1836 — til en tømret korskirke. Mens det ble arbeidet med finansiering, pågikk diskusjonen. Lokalt var det ønske om en kirke i bindingsverk, og Grosch leverte nye tegninger i 1842, etter at han hadde reist og tatt til seg nygotiske impulser. Det ble til en langkirke med basilikaform — i bindingsverk. Lars Rasmussen Listøl laget en modell for snekkerne som skulle bygge kirken, og fungerte som arbeidsformann, men byggmester var Hans Jensen fra Kragerø. Kirken ble oppført på en knaus 120 alen fra den gamle kirken fra 1844, etter at tomten ble bearbeidet fra 1842. Innviet ble kirken først den 23. januar 1848, og ikke før høsten 1849 kom den i vanlig bruk, og gamlekirken ble revet. Men selv etter det gjenstod arbeid. I begynnelsen ser kirken ut til å ha hatt rundt 690 plasser (ifølge jubileumsbok), men tallet i dag er rundt 500. Bak apsis er det sakristi, og det er altså vesttårn med våpenhus. Kirken var i utgangspunktet svært kald. Etter en god del diskusjon i 1930-årene ble den i 1940 kledd med huntonittplater innvendig i vegger og tak. Maling ble utsatt til etter krigen, frem mot jubileet i 1948 (fargevalg ved Finn Krafft). I 2004 ble kirken tilbakeført mot opprinnelig utseende etter planer av Hans Olaf Aanensen (se rapport). Listøl hadde ansvaret for snekkerarbeidet i kirken. Han laget døpefont, de fleste spilene til alterringen og konsollene rundt galleriene (i vest og langs sør- og nordveggen). Prekestolen ble laget av formskjærer Peder Olsen ved Egelands Værk. Gallerispiler, vinduer og dører ble laget av Jakob Mortensen Haugen. Innvendig malerarbeid ble utført av Hans Olsen. På alteret stod det opprinnelig et kors gitt av John Aas. I 1907 ble det satt opp en altertavle snekret av snekker Hødnebø i Risør, men den hadde ikke noe bilde i begynnelsen. Det kom inn flere forslag, men som midlertidig løsning malte man et gullkors på svart bunn. I 1941 fikk kirken det alterskapet som står der i dag. Det er laget av Arthur Gustavsen. I hovedbildet ser vi Jesus på korset med Maria og Johannes. Prekestolen har bilder som illustrerer lignelsen om såmannen, med tilhørende tekst. Dette ble skåret av Einar Dale i 1954. I tillegg til prekestolen finnes det en enkel lesepult. Døpefonten vi ser i kirken i dag, er en kopi av fonten fra gamlekirken. Originalen ble laget på 1670-tallet av Christopher Ridder til Risør kirke, som gav den til Gjerstad i 1760, og den ble staffert i 1766. Originalfont med himling befinner seg nå på Folkemuseet. Til fonten (altså kopien som er i bruk) hører et dåpsfat i messing fra 1676 som er overført fra de tidligere kirkene. Overført er også et par messinglysestaker. Som nevnt er den ene kirkeklokken fra 1672. Den andre ble omstøpt i Tønsberg i 1839 av en middelalderklokke. Det gamle orgelet ble reparert en rekke ganger, senest på 1950-tallet. I 1965 ble det fastslått at det ikke var verdt å reparere det mer. I 1967 ble det inngått avtale med Vestre orgelfabrikk om levering av nytt orgel, som ble innviet 11. november 1971. Det står på vestgalleriet. Den gamle kirkegårddelen (der tidligere kirker stod) er like nedi bakken sørøst for kirken. Den delen som er rundt selve kirken, er altså litt nyere. Ellers har kirkegården blitt utvidet en rekke ganger også etter at kirken ble innviet: i 1850, 1904 og 1950-1970. Sistnevnte trakk i langdrag blant annet pga. vanskelige grunnforhold med leire som krevde drenering, og det meldes i jubileumsboken (1998) om problemer fortsatt samt at kirkegården er for liten. Bårehus ble innviet den 17. desember 1969. På kirkegården er en minnestein for ofrene i krigen fra 1807 til 1814. Til hundreårsjubileet ble det innfelt en plate i denne til minne om tre lokale ofre i den annen verdenskrig. Kilder og videre lesning:
Christoffer Ridder, Christopher Ridder, Finn Krafft, Hødnebø, Arthur Gunderson, Arthus Gustavson, Arthur Gustavsen, Drange og Aanensen, Hans Olav Aanensen, Hans Olaf Aanensen, Hans Olsen, Hans Jensen, Jacob Rendler, John Aas, Søren Knutsen, Aslak Bolt, Lars Rasmussen Listøl, Lars Listøl, Lars Rasmussen Liestøl, Lars Liestøl, Christian Heinrich Grosch, Aust-Agder, kjørke, kjerke, kyrkje, kirke, Gjerstad
Hemsedal kirke
Hemsedal har hatt kirke siden middelalderen. Den stavkirken som ble revet høsten 1882, lå ved den gamle kirkegården, sørøst for gården Kyrkjebøen. Like ved finnes en haug kalt Stupulhaugen, der det trolig har stått en støpul (et klokketårn). Kirkegården ble utgravet og konservert i 1963. Da ble det funnet noe man antar er spor etter en enda eldre kirke. Stavkirken var blitt kraftig ombygget innen den ble revet, og enkelte deler av den er å finne i Universitetets oldsaksamling. Det gjelder blant annet en komplett portal med tilhørende dør med smijernsbeslag. Det finnes også deler og gjenstander fra den på gårder i området. Gol prestegjeld ble utskilt fra Nes i 1836, og Hemsedal var anneks til Gol. Hemsedal (stav)kirke ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723 og kom via forskjellige eiere i kommunens eie i 1877. Samme år vedtok kommunen å bygge ny kirke nede i dalbunnen, og arkitekt Henrik Nissen ble kontaktet i februar året etter. Han tegnet en langkirke for lafting, og planene ble vedtatt uten vesentlige endringer. Kirken ble oppført under byggmester Svenum fra Bergen, med snekkerarbeid utført av Torleiv og Johannes Grimsgård fra Nesbyen. Den nye kirken ble innviet 9. juni 1882. Kirken var imidlertid ikke ferdigmalt innvendig, og av den grunn ble siste gudstjeneste i stavkirken holdt så sent som 9. juli det året. Hemsedal kirke er en nygotisk, laftet langkirke med 400 plasser. Skipet er rektaungulært, koret er polygonalt avsluttet (skrådde hjørner) og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord), og kirken har vesttårn. Sistnevnte er i bindingsverk og er omgitt av små utbygg fra 1994. Kirken har utvendig panel, og takene (også på tårnet) er tekket med skifer. Kirken ble restaurert i 1957 under ledelse av Arnstein Arneberg. Den ble også retaurert til 125-årsjubileet i 2007. Midtskipet og koret har tønnehvelv. Koret åpner seg i full bredde mot skipet, og korgylvet er to trinn opp fra skipets gulv. Korvinduene har glassmalerier. I det midterst, som fungerer som altertavle, ser vi den gode hyrde med ledsagende insnkrift fra Joh. 10.11. Sidevinduene har vinbladmotiver. Dessuten er malte felt fra stavkirkens altertavle overført og henger på korets sidevegg. Motivene er nattverden (fra 1716) og korsfestelsen og oppstandelsen (fra 1715). Prekestolen har åttekantet grunnform. Den har seks fag med fyllinger og har oppgang fra koret der den står i korbuens sørkant. Døpefonten er åttekantet. Det er korskille i form av et lavt gjerde. Kirken fikk harmonium i 1913 og orgel i 1928, sistnevnte i form av et tidligere øvelsesorgel fra musikkonservatoriet i Oslo. Det ble ifølge «Norges kirker» gjort elektrisk i 1957. Dette oppslaget hos kirkelig fellesråd tyder på at dette orgelet fortsatt er i bruk, og det byggeåret tidfestes til 1887, og det skal være bygget av Olsen og Jørgensen. Orgelet ble restaurert i 1976 og til jubileet i 2007. I tårnet henger to middelalderklokker og to klokker fra 1990. Kirken er omgitt av kirkegården der den ligger ved riksvei 52. Kirkegården er omgitt av et steingjerde med hvitt stakitt oppå. Nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg / redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke over omkomne under krigene i 1807-14. Det er mulig å søke etter gravlagte på kirkegården. Kilder og videre lesning:
Johannes, Grimsgård, Torleiv, Svenum, Hilmar, Josef, Jørgensen, og, Olsen, Arnstein Rynning Arneberg, Arnstein Arneberg, Johannes Henrik Nissen, Buskerud, kyrkje, kirke, Hemsedal
Hvaler kirke
Det går en rekke historier om tidlige kristningsforsøk i Viken og på Hvaler. Ulike tradisjoner omkring kirkens opphav som til dels motsier hverandre, er gjengitt i litteraturen, men det ser ut til at det er vanskelig å fastslå noe som helst med sikkerhet. Kanskje ligger kirken ved et gammelt gudehov, og kanskje var det en kirke på Asmaløy før kirkestedet ble flyttet. Det virker også uklart om det var en trekirke på stedet før steinkirken ble bygget. Det man er enige om, er at Hvaler kirke er en av landets eldste, men ble den oppført på 1000-tallet eller 1100-tallet? Hvaler kirke er altså en steinkirke fra middelalderen, en langkirke med rektangulært skip og smalere og lavere kor med hvelvet apsis i øst. Østgavlene er murt helt opp til mønet, mens vestgavlen har trekledning. Skipet har opprinnelige portaler i vest, nord og sør, hvorav de to siste har vært gjenmurt, men ble åpnet ved en restaurering i 1953-56 ledet av Håkon Christie. I koret er sørportalen opprinnelig, mens det senere er laget åpning i nord til sakristiet. To sørvinduer i skipet og ett i koret var der opprinnelig, men er blitt utvidet. Vinduer i vest og nord er nyere. Det skal ha blitt reist en provisorisk støpul på kirkegården i 1722, men den antas å ha blitt revet ved en senere takreparasjon. Kirkeklokken ble da hengt tilbake på skipsloftet som før, og det har visstnok aldri vært takrytter eller våpenhus her. Koret, som er lite i forhold til skipet, antas å ha vært bygget først, men det mulig at det dreide seg om én mer eller mindre sammenhengende byggeprosess. Nåværende apsishvelving stammer muligens fra reparasjonsarbeider på 1500-tallet. Kirken har fått endel setningsskader gjennom årene som har krevd reparasjoner. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til den kom over på kommunens hender i 1860. Bygningshistorien med reparasjoner og alt er skildret grundig i verket «Norges kirker» av Håkon Christie, som ledet restaureringen på 1950-tallet, frem mot gjenåpning 18. mai 1956. Det står også en god del om det i en egen bok om kirken. Det kan nevnes at Jens Nilssøn var på visitas her i august 1597 og omtaler kirken i sin berømte visitasbok. I 2010 ble det meldt i menighetsbladet at kommunen hadde bevilget penger til kalking av ytterveggene, et arbeid som var tenkt gjennomført våren 2011. Da bildene her ble tatt i slutten av april 2011, så det ikke ut til å ha vært gjort. Korbuen er rundbuet, som man kan forvente av en kirke fra romansk tid. Korgulvet er et lite trinn opp i forhold til skipets gulv, og alterpartiet er innerst i koret, nær apsis. Alteret er fra ca. 1750. Altertavlen ble forært til kirken i 1759 av Andreas Schavenius, som kjøpte kirken samme år. Korsfestelsesmaleriet i tavlen antas å være malt av Eggert Munch etter et stikk, mens ornamentene på rammen antas å være skåret av Henrik Bech. I tillegg henger en katekismetavle som tidligere ble brukt som altertavle, på skipets østvegg, nord for koråpningen. Denne tavlen antas å være fra 1500-tallet og kom til kirken på 1730-tallet. Den er i senere år tilbakeført til kirken etter et opphold på Folkemuseet. Prekestolen er fra 1620. Den fikk ny himling ved en restaurering i 1743, og himlingen ble endret i 1760, betalt av kirkeeier Schavenius. Stolen har fire fag med fyllinger og står i skipets sørøstre hjørne, mens himlingen er festet på sørveggen. I tillegg står en enkel lesepult i koråpningen. Døpefonten er av kalkstein (trolig fra Gotland) og tidfestes til ca. 1300. Den var overmalt, men malingen ble fjernet ved restaureringen på 1950-tallet. Fonten har et messingfat som muligens er nederlandsk og fra 1700-tallet. Under restaureringen på 1950-tallet ble det avdekket kalkmalerier i koret som antas å stamme fra 1601, og i nordøst like under taket ble det avdekket et dyrehode på enden av en bjelke. Under gulvet i skipet og koret ble det funnet en mengde fragmenter av glassmalerier fra middelalderen (ca. 1200-tallet). På orgelgalleriet (trolig fra 1700-tallet) står et 11 stemmers Jørgensen-orgel fra 1955 som avløste et Filtvedt-orgel fra 1890. I tillegg har kirken et flygel, og det holdes endel konserter her. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt i Nederland på 1200-tallet, mens den andre er fra 1984. Det er nå en enkel klokkestøpul på kirkegråden sør for kirken. Kirkegården strekker seg sørover fra kirken og ble utvidet i 1868 og 1896. Tidligere ble det foretatt bisettelser inne i kirken. Dette gjaldt fra 1700-tallet visstnok bare for prester, og i 1805 ble det forbudt. Ved restaureringen på 50-tallet ble disse kistene samlet i et nyinredet gravkammer under vestre del av skipet. Et bårehus ble oppført nord for kirken i 1953. På kirkegården er et minnesmerke over «loser, sjøfolk og fiskere fra Hvaler som fant sin grav i havet». Prestegården Brimnes ligger vest for kirken. I Drengestua på prestegården er det en utstilling av fotografier og gjenstander fra kirkens historie, ikke minst fra restaureringsarbeidene. Kilder og videre lesning:
Viken, Folkemuseet, Norsk Folkemuseum, Filtvedt, Jens Nilssøn, Andreas Schavenius, Jens Werenskiold, Henrik Bech, Josef Hilmar Jørgensen, Eggert Munch, Håkon Christie, middelalderkirke, steinkirke, Kirkøy, Kirkeøy, Østfold, kjerke, kyrkje, kirke, Hvaler
Drammen krematorium og Bragernes kirkegård Mot lille kapell Drammen krematorium er et av to krematorier i drift i Buskerud fylke. Det andre er Ringerike krematorium i Hønefoss (se Hønefoss kirke). Krematoriet ligger i nordenden av Bragernes (øvre) kirkegård, et par hundre meter vest for Bragernes kirke. Krematoriebygget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge i 1926 og utvidet mot øst rundt 1940 etter tegninger av Asmund Gulden. Bygget inneholder to seremonikapeller: Store kapell (i den østre delen) har 220 eller 240 sitteplasser, mens lille kapell (i den vestre delen og med inngang fra sør) har 80 sitteplasser. Store kapell er for det meste et livssynsnøytralt rom — med unntak av en rekke kors i et par gelendre og et stort mosaikkbilde i koret som avbilder Kristus (laget av Finn Nielssen, 1961). Bildet kan imidlertid skjules med et forheng ved behov, og kapellet betjener personer med forskjellige livssyn samt ikke-troende. På et galleri over inngangspartiet står et ti stemmers Ryde og Berg-orgel fra 2002. Kapellet har også glassmalerier av Maria Vigeland og glassmosaikker av Harriet Backer Ziolko, formodentlig i Lille kapell. Det finnes noen interiørbilder på dette nettstedet. Bragernes øvre kirkegård ble anlagt i 1806 på den såkalte Prestegårdsløkke, rett opp for den eldste kirkegården på Bragernes, som siden er omgjort til park. Første begravelse fant sted i 1808, og kirkegården dekker ca. 37 mål og har plass til bortimot 9000 graver, hvorav 2156 kistegraver og resten urnegraver. Drammen har for øvrig en av landets høyeste kremasjonsprosenter. Det parkområdet som utgjør kirkegården, er delt i flere felt adskilt av gangveier og beplantning. En rekke kulturhistorisk interessante gravminner er omtalt av Sigrid og Håkon Christie i en tekst som er gjengitt hos Drammen kirkelige fellesråd. Rett sør for krematoriet går en vei i øst-vest-retning, og like vest for krematoriet finner vi et krigsminnesmerke på nordsiden av veien og en rekke krigsgraver på sørsiden. På kirkegården er også et gravminne for anonymt gravlagte. Bragernes nedre kirkegård ligger noe lenger øst, mellom Tornegata, Engene og Peder Burchs gate. Den ble anlagt som kolerakirkegård i 1853 på en løkke som tilhørte grosserer P.H. Poulsson, men har ikke vært brukt siden 1952. En rekke karakteristiske gravminner fra 1800-tallet er fjernet, men noen gravminner er fortsatt å finne i det ene hjørnet. Ellers er arealet omgjort til park. Kilder og videre lesning:
gravplass, gravlund, kyrkjegard, kirkegård, Ryde og Berg, Harriet Backer Ziolko, Finn Nielsen, Finn Nielssen, Maria Vigeland, Asmund Gulden, Alf Bugge, Buskerud, Bragernes, krematorium, Drammen
Siggerud kirke
Det ble faktisk vedtatt å rive den da sterkt forfalne Ski middelalderkirke i 1856, noen år etter at den var overtatt av kommunen etter å ha vært i privat eie siden kirkeauksjonen i 1723. Dette ble forhindret takket være protester fra oppsitterne i Skogbygda i kommunens nordlige del (altså rundt Siggerud). I den sammenheng var det meningen at det skulle bygges kapell i Skogbygda, men etter at Ski kirke var restaurert i 1860, skjedde det lite. Først etter århundreskiftet ble det fart i sakene da sognepresten i Kråkstad tok initiativ til innsamling til kapell på Siggerud. Johannes Brun, som eide Siggerud gård, gav fire mål tomt til kapell og gravplass, og Holger Sinding-Larsen tegnet bygget, som ble oppført under ledelse av tømmermester Edvard Olsen. Kapellet, som det da var, ble innviet av biskopen den 14. desember 1905 som første kirkebygg i Haakon VIIs tid (tre uker etter at han kom til landet). Bygget har vært titulert som kirke siden 1997 og sies å ha ca. 140 plasser. (Det er 20 benker som tar fire eller til nød fem hver, så det virkelige tallet er nok noe lavere, men det er mulig man setter inn stoler ved behov.) Vi har å gjøre med en laftet langkirke: rektangulært skip og kor, vesttårn som er delvis integrert i skipet, og sakristi nord for koret. Det er innredet bårerom under koret. Inngangspartiet var annerledes i begynnelsen, med svalganger med inngager fra nord og sør, noe som skapte problemer ved begravelser, da kister måtte snus på høykant idet man vendte seg 90 grader på vei inn i kirken. Dette ble foreslått endret av arkitekten, men ble gjennomført først i 1958, da dør ble åpnet i vestgavlen og svalgangene kledd med tømmer og integrert i kirken. Interiøret sies å være forholdsvis lite endret. Veggene ble avlutet i 1980 etter at oljen som var påført, var blitt skjoldete. Inventaret ble samtidig malt i rødt og grønt, slik det var blitt rundt da kirken var ny. Korgulvet er litt hevet i forhold til skipets gulv. Koret er tønnehvelvet (og koråpningen rundbuet), mens skipet har åpen himling. Altertavlen er fra 1926 og signert LS. Motivet er korsfestelsen, og vi ser også Maria og Johannes. Alterringen kommer fra Kråkstad kirke. Prekestolen står til høyre for korbuen og har to fag med fyllinger. Den kalkformede døpefonten er kirkens eldste inventarstykke. Den er av kleberstein, trolig fra første halvdel av 1200-tallet, og er overført fra Kråkstad kirke. Orgelet har ti stemmer og er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1992. Én stemme skal stamme fra et gammelt Hollenbach-orgel som stod i Ski kirke frem til 1952. Kirkeklokken kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. Seks brudestoler sies å være rokokkokopier. Kirkegården er omgitt av et brunt gjerde, og nordvest for kirken står et tømret bårehus fra 1930 som er gjort om til kirkestue. Kilder og videre lesning:
Albert Hollenbach, Haakon 7, Haakon VII, Olsen Nauen Klokkestøperi, Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, Anton Christian Bang, Edvard Olsen, Johannes Brun, Holger Sinding-Larsen, kapell, kyrkje, kirke, Akershus, Follo, Ski, Siggerud
Gjøfjell kirke
Gjøfjell kirke er et par kilometer nordøst for Fagerstrand. Denne laftede langkirken ble tegnet av Holger Sinding-Larsen, oppført i 1900 og innviet i 1901. (Den ble opprinnelig betegnet som kapell, men tituleres nå som kirke.) Orienteringen er fra sørvest til nordøst, med rett avsluttet kor i nordøst. På sørøstsiden av koret (liturgisk sør, om man vil) er det et sakristi med pulttak, mens kirken ellers har saltak. I sørvest er det et relativt stort våpenhus med et lite bislag (ikke opprinnelig; et gammelt bilde viser et bislag med pulttak på hver side av våpenhuset). Kirken var upanelt til 1950, da den fikk utvendig hvitmalt tømmermannspanel. Klokketårnet har form av en takrytter omtrent midt på skipet. Takene er tegltekket. Kirken var angrepet av sopp, noe som er tydelig på et par av bildene hos Kirkesøk. Våren 2008 ble den imidlertid behandlet mot dette og malt. Inne i skipet er det orgelgalleri i sørvest. Tømmerveggene ser ut til å være delvis flattelgjet, og de er malt i en slags oransje farge (litt mot oker), med røde sperrer og hvit himling. Benkene er blå med røde vanger. Antall sitteplasser er rundt 300. Altertavlen er laget av Nicolai Meidell. En stor velsignende Kristusfigur står mot en bakgrunn av rankeutskjæringer (hvori inngår syndefallet). I vinduet bak altertavlen er det et par glassmalerier av et kornnek og en kalk, som symboliserer nattverdens brød og vin. Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Prekestolen har fem fag og står til venstre for korbuen. Døpefonten er rund, nesten som en tromme og smalnende oppover. Orgelet, fra Olsen og Jørgensen, har seks stemmer og er fra 1907, men ble restaurert i 2006-07. Kirkeklokken ringes fra galleriet. Kirkegården strekker seg for det meste nordøstover fra kirken. Mot fylkesvei 157 (Myklerudveien) er den en lav steinmur med et lavt smijernsgjerde langs den delen som går forbi selve kirken. Kirkegården har nok ganske skrinn jord, med enkelte knauser som stikker opp på vestsiden av kirken. Sørvest for kirken står et tømret gravkapell. Det var på Nesodden i oktober 2010. Kilder og videre lesning:
Olsen og Jørgensen, Josef Hilmar Jørgensen, Nicolai Meidell, Nicolai Meidel, Peter Andreas Holger Sinding-Larsen, Follo, Akershus, Nesodden, Fagerstrand, kapell, kyrkje, kirke, Gjøfjell
Misjonskirken Alværn
Misjonskirken Alværn er en frikirke som er tilsluttet Det norske misjonsforbund (nettsted her). Som navnet sier, befinner kirken seg på Alværn på Nesodden, men den har postadresse Bjørnemyr, noe som vitner om fortetningen i bebyggelsen gjennom årene. Menigheten ble grunnlagt på Fjell gård i 1921 og holdt til på gården til den kjøpte en eiendom på Fjellstrand i 1956 og bygget den om til forsamlingslokale. Dagens kirkelokale, som er et resultat av tre års dugnadsarbeid, ble tatt i bruk i 1984. Dette kan leses ut av menighetens eget nettsted, som også beskriver virksomheten. Menigheten driver også barnehage, og forsamlingslokalene leies dessuten ut. 
Fjell, misjonskyrkja, misjonskyrkje, kjerke, kyrkje, kirke, Det norske misjonsforbund, Misjonsforbundet, Nesodden, Bjørnemyr, Alværn, Misjonskirken
Frydendal kirke
Frydendal kirke kalles iblant Ytre Søndeled kirke. Søndeled kommune ble slått sammen med Risør i 1964. Opprinnelig sognet både Søndeled og Risør til Gjerstad prestegjeld. I 1745 ble Risør prestegjeld utskilt sammen med Søndeled, som ble utskilt fra Risør i 1877. Samme år ble prestegjeldet delt i to sogn, med Ytre Søndeled som hovedsogn og Indre Søndeled (som har en middelalderkirke) som anneks. Folk i Ytre Søndeled hadde en stund søkt til Risør kirke, som lå næremere enn (Indre) Søndeled kirke. Befolkningen var økende, og det ble besluttet å oppføre kirke på gården Frydendals grunn, langs en innfartsvei til Risør by. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester D. Bergmand fra Moss. Den ble innviet 20. august 1879. Frydendal kirke er en karakteristisk langkirke i tre med tvillingtårn i vest. Kirken ble ombygget og pusset opp utvendig og innvendig i 1928 — i tide til femtiårsjubileet. Ifølge Risør kirkelige fellesråd har kirken rundt 300 sitteplasser, skjønt enkelte andre kilder opererer med 500. Skipets midtparti har tønnehvelv. Korgulvet ligger tre trinn høyere enn skipets gulv, og prekestolen har oppgang fra koret. Altertavlen er malt av Stephan Sinding i 1879, og motiv og teksthenvisning er kjent: «La de små barn komme til meg». Et glassmaleri av Kristi hode under hvelvingen i østveggen er fra ombyggingen i 1928. Under dette er to andre bilder som viser Lammet og Duen, malt av Olaf Hasaas. Døpefonten er av stein. De to kirkeklokkene er fra 1878. Like etter åpningen fikk kirken et elleve stemmers orgel som ble brukt frem til ombyggingen i 1928. Da ble det innkjøpt et brukt orgel fra Asker kirke. Nytt orgel ble ifølge fellesrådet installert i 1969 (kirkeleksikonet daterer det til 1971 og sier at det kom fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk). Dette orgelet var visstnok aldri helt godt, og i 2004 fikk menigheten ved hjelp av gaver og egne midler anskaffet et digitalt orgel (visstnok av merket Allen). Her er et avisinnlegg fra tiden før anskaffelsen. Det er kirkegård like vest for kirken. I tillegg er Risør kirkegård er ikke så langt øst for kirken (og det er en liten kirkegård ved selve Risør kirke). Ved Frydendal kirke er det det ellers et menighetshus som tar seg av en rekke funksjoner. Frydendal kirke feiret 125-årsjubileum i september 2004, og ifølge det som ble skrevet i den forbindelse, er menighetene i Risør og Ytre Søndeled (Frydendal) slått sammen til én med virkning fra januar 2006. Det var bispevisitas i Risør i mars 2006. Kilder og videre lesning:
Asker, Allen, Olaf Hasaas, Stephan Sinding, Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, D. Bergmand, Johannes Henrik Nissen, Aust-Agder, Risør, Ytre Søndeled, kjørke, kjerke, kyrkje, kirke, Frydendal
Skibotn kirkegård
Skibotn har en svært vakker naturkirkegård, beliggende på en furulund, omgitt av storslått natur. Kors-kirkegård som danner 4 ruter. I den første ruten innerst til venstre, er de eldste gravene. Ytterligere informasjon finnes på Tre stammers møte. (kilde) 
Kirkegårdskultur Sjelefred mellom fjord og fjell – Skibotn kirkegård (nr. 1-2008)
På motsatt side av veien, for kirkegården, står dette minnesmerke over falne sovjetiske krigsfanger. sovjetisk, krigsminnesmerke, trekors, gravstøtte, gravplass, natur, kirkegård, Lyngen, Nordkalotten, Riksvei 50, monument, Stordal, Troms, Skibotn
Skibotn bedehuskapell
Skibotn bedehuskapell er en korskirke, i tre, fra 1895. Les også den meget utførlige historiske fremstillingen om Skibotn bedehus. Skibotn som viktig knutepunkt er godt beskrevet, men man har glemt å ta med historien om tilbaketrekningen, Kilde: Wikipedia
Lapplandsarméen, tilbaketrekning, Lyngen, Nordkalotten, Riksvei 50, monument, korskirke, trekirke, kapell, læstadianere, Stordal, Troms, Skibotn
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
NORSKE KIRKEBYGG er en sone på Origo. 
